Et mektig nettverk av politimyndigheter, regulatorer og industriledere er nå i ferd med å utforme etiske og regulatoriske rammer for myndighetenes bruk av data samlet inn fra biler. Tyske etterretningsorganisasjoner krever at store bilprodusenter som Mercedes-Benz og Volkswagen installerer nødvendige grensesnitt for å muliggjøre omfattende overvåking.
Ifølge tyske medier har møter mellom bilprodusenter og politimyndigheter pågått siden våren. Etterretningstjenestene ønsker sanntidstilgang til bilens posisjon, førerhistorikk og antallet personer i kjøretøyet til enhver tid.
Lovligheten av overvåking av bildata er fortsatt et uklart område, til tross for en EU-dom i januar 2023 som standardiserte datainnsamlingsprosesser. Denne dommen krever at selskaper må svare på offisielle forespørsler om informasjon innen ti dager, slik at dommere og påtalemyndigheter kan få tilgang til bildata på forespørsel.
Les også: Troll, trollere, trollest
EUs forsøk på å gi politiet tilgang til bildata har blitt kritisert for å være overdrevne og mangle nødvendige beskyttelsesmekanismer. Digitale rettighetsgrupper advarer om at de nye lovene kan behandle store deler av befolkningen som kriminelle uten grunn. Kritikere frykter også at disse tiltakene kan bryte med eksisterende europeiske databeskyttelsesregler.
Det tyske Forbundskontoret for beskyttelse av forfatningen, kjent for sin strenge behandling av populistgrupper som Alternative für Deutschland (AfD), argumenterer for økte fullmakter til å overvåke bildata. Det bredere spørsmålet om politimyndighetenes evne til å overvåke sjåfører behandles av European Telecommunications Standards Institute, som allerede fastsetter lignende regler for bruk av telefondata.
Forslaget om en paneuropeisk database for førerkort har møtt motstand fra akademikere. Carole McCartney, jusprofessor ved University of Northumbria, uttrykte bekymring for at EU-borgere snart kan bli behandlet som “mistenkte” uten å ha begått noen forbrytelse.
Les også: CIAs hemmelige innsats for å ta kontroll over sosiale medier er avslørt
Denne debatten finner sted midt i en bredere diskusjon i EU om kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning. Pro-åpne grenser medlemmer av Europaparlamentet har klart å inkludere juridiske klausuler i den nylige AI-loven for å begrense bruken av biometriske data for grensekontroll.
Internasjonalt er bilovervåking et voksende bekymringsområde. Forrige måned navnga amerikanske lovgivere BMW, Toyota og Nissan blant åtte selskaper som ble anklaget for å ha brukt brukerdata uten tilstrekkelige beskyttelsestiltak i forbindelse med forsikringskrav. General Motors står også overfor et gruppesøksmål for angivelig å ha solgt brukerdata til tredjeparter.
Personvernorganisasjonen ‘Stop Spying’ utga en rapport som kritiserte økningen av ‘avlyttingsutstyr på hjul’ og anklaget amerikanske myndigheter for å misbruke bildata til overvåking. Denne rapporten understreker den globale naturen av den voksende debatten om personvern og overvåking av bildata.