Den såkalte deportasjonsloven ble vedtatt med et overveldende flertall på 167 stemmer mot 31.
På grunn av lovendringens betydning krevde vedtaket et superflertall — støtte fra fem sjettedeler av de tilstedeværende parlamentsmedlemmene — for å bli godkjent.
Avstemmingen kom etter en lang rekke taler under plenumsmøtet fredag ettermiddag, hvor 34 parlamentsmedlemmer ba om å få ordet om emnet. Dette melder Yle.
Når loven trer i kraft, vil den gi finske grensemyndigheter mulighet til å nekte å akseptere asylsøknader under visse omstendigheter.
Regjeringen anså loven som nødvendig for å beskytte landet mot potensielle trusler fra Russland, inkludert bruk av migranter som et verktøy for såkalt “hybridpåvirkning”.
Saken fortsetter under.
Statsminister Petteri Orpo (NCP) ønsket lovens vedtak velkommen som et viktig skritt for å styrke Finlands nasjonale sikkerhet.
“Vi så fra slutten av fjoråret at Russland brukte migranter som et verktøy for hybridpåvirkning mot vår sikkerhet og våre grenser. Vi bestemte oss for å finne løsninger, og i dag har parlamentet godkjent loven med et klart flertall,” sa Orpo, og la til at han håper loven “aldri må tas i bruk”.
Innenriksminister Mari Rantanen (Finnene) uttalte at avstemmingen viste finnens evne til å stå sammen for nasjonens sikkerhet.
“Det har vært en stor tradisjon i Finland at vi i sikkerhetsspørsmål kan forenes på tvers av regjerings- og opposisjonslinjer og bli enige om løsninger som er gode for fedrelandets sikkerhet,” sa hun.
Les også: Migranter som våpen: Hvordan Hviterussland presser Europa
Støtte fra folket
En undersøkelse utført av nyhetsgruppen Uutissuomalainen i forrige måned fant at nesten to tredjedeler av respondentene var for lovendringene. Dette viser en sterk støtte blant befolkningen for tiltak som styrker landets grenser og nasjonale sikkerhet.
Til tross for månedslang forberedelse og diskusjon om loven, og den lange plenumssesjonen i parlamentet på fredag, sa professor i internasjonal rett Martti Koskenniemi til Yle at det er usannsynlig at loven vil komme i konflikt med EU-reguleringer og at den representerer en viktig del av Finlands sikkerhetspolitikk.
Finland har dermed tatt et viktig skritt for å beskytte sitt territorium og sin befolkning, og loven reflekterer landets evne til å tilpasse seg nye trusler i en stadig skiftende verden.
