Av: Robert Porter
I gamle dager kom noen med forretningsideer. Det gikk som regel ut på at jeg hadde penger og de kom med ideen. Da jeg takket nei, ble de sure. Jeg ødela planene deres. Jeg har også sett unge jenter stå i kø og foran et bord sitter det en «konsulent» med en bærbar PC. Han tar seg betalt for å undervise. Tipper han sier: «Det er så lett.»
Den eneste som tjener på det er nok «konsulenten». Det er sikkert noen som tjener på nett, men det er også noen som blir rockestjerner. Rip off er hardt salg i et overmettet marked. De må lære kunden å kjenne og holde dem i hånden hele veien til Paypal. En god selger han selger seg selv, ikke på den måten, men sin personlighet. Humør, tanker og følelser. De må få kunden interessert. Få dem til å fortsette samtalen. Mens en får ut litt, konsert på lørdag eller nye sko. En kan klippe en sau mange ganger, men flå kan man bare gjøre en gang. En dagslønn der nede er under 100 kroner. Om man dropper den siste halvliteren så kan man få en chatte-venninne. Kvinner er lette å ha med å gjøre – hvis de får gaver. Da får man hyggelige meldinger tilbake. Men om de vil møtes er en helt annen sak. En bør ikke begynne å planlegge bryllup og kanskje ta henne med til Norge. Det er ikke derfor hun snakker med deg, egentlig. Men kanskje på sikt, never know. Jeg har heller ikke noe kompetanse på kjøp av nakenbilde og griseprat. De som eventuelt er interessert i det, bør nok passe på lommeboken.
Hard konkurranse
Men nettet er utsatt for konkurranse. Det er for mange som tror på lettjente penger og de blir fort skuffet. Det er målrettet arbeid og det er mange som holder tilbake betalingen. I denne bransjen er det mange drømmer som møter virkeligheten. I starten strømmet det inn med hyggelige meldinger fra damer, de mente at den siden var kjedelig og ville heller snakke et annet sted. Så sendte de meg en lenke til noe som kostet, og ble sure hvis de fikk nei. Noen ville selge meg en app som fungerte på alle plattformer. De ble også sure.
En dame spurte hun hvorfor jeg var der. Et godt spørsmål, tenkte jeg. Hun var ute etter noen som kunne finansiere henne. Da ønsket jeg henne lykke til. Senere kom vi i snakk, det gikk dårlig, sa hun, veldig dårlig. De ville ha nakenbilde, men hun fikk ikke penger. Nå hadde hun en ubehagelig følelse, ville bildene dukke opp et sted?
Da ga jeg henne en trøstepremie.
«My god you are real. You understand me!», svarte hun.
Etter det ble hun personlig og la ut, blant annet om at kusinene, som hun selvfølgelig ikke likte, tjente godt på å lure menn. Selv levde hun av barnevakter og klesvask. Hun ble for øvrig rapportert og blokkert hele tiden fordi hun spurte om de var rike. Da jeg foreslo at hun burde vente med det, svarte hun: «Jeg kan ikke kaste bort tiden deres heller!»
Hun ble tydelig sjokkert over at jeg kjøpte nye klær, og også brands. Det var bare rike som gjorde det. De som handler på kjøpesenteret. Hun kjøpte brukte klær i boder på torget. Og viste et bilde av de nye buksene med sorte sebrastriper. Jeg som tenker på kvinnen, minnet henne om sebraskjorten, den på et av profilbildene. Da fikk jeg tilsendt et fullt sebrabilde, med en svart manke. Men så ble hun borte, sannsynligvis helt blokkert, hun kom ikke tilbake igjen med en ny profil.
Alle disse pengene
Jeg ville ikke ha brukt en syk bestemor, og at det er alvorlig. Nær døden. Eller at en ikke har mat og har sultet i flere dager. En ville ha hjelp til strømregningen. Det var bare strømregningen, alltid strømregningen. Hun ble sur da jeg spurte om hun måtte betale strømmen hver dag, og foreslo mer oppfinnsomhet. Slik som at noen pøbler hadde knust vinduet eller at noen hadde rappa hjulene på bilen. Da beskyldte hun meg for å ikke stole på henne. Så ble jeg blokkert. Men når det alltid ender opp med at hun må ha hjelp til strømregningen, blir det kjedelig og ikke minst forutsigbart. En annen var mer direkte om penger. Men det har jeg ikke, svarte jeg. Da fortalte hun om en venn i USA, han tok vare på henne og sendte mye. Han var rik og kjempesnill. Men en dag var han borte. Hun satset på en kunde og nå sto hun på bar bakke. Da begynte hun å fortelle om seg selv og lo av min gode humor, men det skulle da bare mangle. En unnskyldte seg med problemer med telefonen. Men brått kom hun til poenget, broren måtte opereres, ellers så kunne han dø. Men han ville overleve om jeg betalte, også lovet hun å betale tilbake.
En annen var meget arrogant, men ut fra bildene kan man forstå det. Det er mange som ikke forstår kvinner. Gi dem en gave uoppfordret, og de føler seg verdsatt. Som en sa til meg, det gjør ikke meg noe å snakke griseprat med gamle menn, bare jeg får betalt for det. En ting de er interessert i er våpen, de blir sjalu om jeg er på jakt. De vil så gjerne ha et våpen. De vil gjerne bruke det også, det er nok mest urovekkende. Men det preller av i deres verden. Hva skal man med våpen hvis man ikke skal bruke det? Det blir som en amerikansk film. Hun som har en pistol i vesken, en i sølv med perlemorskjefte.
ChatGPT kommer med en advarsel: «Vær skeptisk: Hvis noen du nettopp har møtt online begynner å be om penger eller økonomisk hjelp, bør du være skeptisk. Det er viktig å spørre deg selv hvorfor de trenger hjelp og om situasjonen virker rimelig.»
Hva synes du høres rimelig ut – syk bestemor eller konsert på lørdag?