Av: Svein Otto Nilsen, gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting
Reme arbeidet for de pårørende etter Alexander Kielland-ulykken i 1980.
De siste årene engasjerte han seg særlig som leder for Kielland-nettverket, som jobbet for å få på plass en ny og uavhengig granskning av ulykken. Odd Kristian Reme sin kamp skal ikke stoppe selv om han selv ikke kan få fullføre sitt prosjekt ettersom han nå er død kun 71 år gammel.
27. mars 2024 var det gått 43 år siden «Kielland»-ulykken.
Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag 9. mars 2021 undersøkelsen sin om hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken.
I konklusjonen skriver de at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av ulykken. Rapporten slår også fast at myndighetene sviktet de overlevende. Bare det burde ha vært nok for å gjennomføre en ny granskning av ulykken. Det blir ikke ro om «Kielland» før alle arkivene åpnes og ansvar for ulykken plasseres.
«Kielland»-saken i Norge har vært lukket mens ulykkes granskinger av store oljeulykker i Canada og Storbritannia har vært preget av åpenhet. Det er fra flere hold reist tvil om den årsak som offisielt er angitt som grunn til at boligplattformen Alexander L. Kielland havarerte den 27. mars 1980, med tap av 123 menneskeliv, hvorav 27 britiske og 2 amerikanske statsborgere.
Kielland-nettverket» består av overlevende og flere generasjoner etterlatte etter ulykken. Til sammen 113 etterlatte og overlevende støtter kravet om en ny granskning. Dette utgjør over 86 prosent av etterlatte og overlevende som er blitt spurt – 4,4 prosent har svart nei, mens 8,8 prosent er usikre.
Norge var en gryende oljenasjon da Alexander L. Kielland, en borerigg som var bygd om til boligplattform, kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i mars 1980. Et stag knakk og ett av de fem beina ble revet av på den halvt nedsenkbare plattformen, som tippet rundt i løpet av 20 minutter. Det viste granskningskommisjonens rapport, som ble lagt fram året etter.
Det statlige utvalget slo fast at ulykken hadde én årsak, og at feilen lå hos det franske verftet som hadde bygget plattformen. Det fantes andre årsaksforklaringer, men de nådde i liten grad fram til den norske offentligheten. I årene som fulgte intervjuet man mer enn 250 mennesker som direkte eller indirekte var berørt av Kielland-ulykken.
Det ble registrert at mange dokumenter var unndratt offentligheten, selv om de ikke inneholdt sensitive personopplysninger eller forretningshemmeligheter. Kommisjonen nedla seg selv allerede høsten 1983.
Den franske granskningskommisjonen framla sin rapport i 1985 med andre konklusjoner. De påpekte at ulykkens årsaker var sammensatte, og pekte først og fremst på feil drift av plattformen. Den franske rapporten har aldri blitt vurdert eller behandlet av det offisielle Norge.
Forskerne gir klart uttrykk for at en ny granskning er helt nødvendig – dersom man skal få en tilnærmet full forståelse av katastrofens årsaker. Hensikten med en ny granskning handler først og fremst om å stå for et grunnprinsipp som må gjelde for alle ulykker – ikke minst arbeidsulykker – som fører til død og skade. Målet må være å avdekke ulykkens årsaker så langt det er mulig.
Hvis dette ikke gjennomføres for Norgeshistoriens største arbeidsulykke, svekkes troverdigheten også i forhold til senere og kommende ulykker.
