Av: Reinert Skadsem, nestleder Norgesdemokratene Oslo
Når vanlige arbeidsfolk ikke har råd til å bo i byen der de jobber og har omgangskrets, er det klart at boligpolitikk engasjerer. At Oslo AP ikke har tenkt å gjøre noe med den prekære boligmangelen for arbeidsfolk flest, eller ser ut til å bry seg, forundrer selv meg.
Byutviklingspolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti, Tamina Sheriffdeen Rauf, skrev et tilsvar (“Innvandring eller ei: Byen vokser og det er bra“) til mitt kritiske innlegg om hennes dårlige politikk og floskler. Svaret hennes imponerer ikke, da hun ikke svarer på det jeg spør om, men heller gjentar de meningsløse flosklene om at dette skal gjøre dem mer relevante. Hun minner meg om den amerikanske visepresidenten Kamala Harris, som er kjent for sine totalt meningsløse ytringer. Innlegget hennes reiser likevel flere spørsmål.
Rauf spør meg: «Hvordan kronikkforfatteren har kommet frem til ‘Ap har regulert for ca. 1000 boliger’ er uvisst for meg.» Tallet har jeg fra følgende artikkel: (2023) «Historisk høy prisvekst i Oslo: – En alvorlig situasjon», hvor Høyre påstår: «Grunnleggende bygges det altfor få boliger. Trolig må det reguleres og bygges 4000–5000 boliger i året, men sittende byråd har bare regulert drøyt 1000 boliger de siste to årene.»
Er det slik at Rauf har glemt hva de foretok seg ved makten, eller påstår hun at dette er løgn? (Det skal bli spennende å høre svaret, selv om jeg tviler på at jeg får noe.) Jeg registrerer at Rauf ikke bestrider at Plan- og bygningsetaten i Oslo hadde nesten 5 års behandlingstid under deres ledelse. Dette er meget viktig, da det vil ta minst 5 år fra man får regulert noe til det blir bolig ut av det, med mindre Rauf mener at noen rike byggebaroner skal få snike i køen foran andre. Da har jeg ennå ikke gått inn på problematikken rundt leilighetsnormen som reduserer byggingen enda mer.
Jeg stiller også spørsmål om Rauf faktisk tror at regulering av områder til bolig er det samme som at det blir bygget boliger der. Fra man regulerer et område til det faktisk står en bolig der, må det først lages en plan av utbygger. Etter 5 år kan Plan- og bygningsetaten godkjenne planen, eller be om forandringer som nok er normalen. Så kan det bygges. Nærmere 10 år etter regulering står boligen klar til markedspris, om ingen får snike i køen.
Jeg reagerer på at Rauf mener at man ikke kan styre befolkningsveksten. Hvorfor er befolkningsvekst helt uunngåelig? Norge har en befolkning som føder, ifølge SSB, 1,5 barn per kvinne. Det gir en reduksjon på 25 % per generasjon. Befolkningsreduksjon er dermed faktum i Norge i 2024. Norge vokser bare i befolkning grunnet innvandring. Norge er en suveren nasjon (sier grunnloven), og da har myndighetene lov til å si at fremmede ikke får lov til å kolonisere Norge. Dermed er befolkningsvekst ikke uunngåelig og politisk bestemt, og påstanden og premisset til Rauf er dermed løgn.
Når det kommer til ukrainske flyktninger (som ikke er flyktninger da de ikke har planer om å reise tilbake når grunnlaget for flukten er over), er jeg enig i at Norge burde ta imot dem som flyktninger (midlertidig opphold), men helt uenig i at Oslo kommune skulle huse dem i Oslo, som nå har vært med å skape den prekære boligkrisen. Dette er egentlig en no-brainer.
Det jeg reagerer mest på, er påstanden til Rauf: «Å trekke inn innvandrere i samtalen om boligkrisen leser jeg som et eksempel på hundefløyte, for å forsure debatten og styre vekk fra diskusjonen om de faktiske løsningene på problemene våre.»
- Jeg presiserte i mitt innlegg at jeg snakket om innvandring og ikke innvandrere, og forklarte til og med forskjellen, nettopp for å forhindre slike useriøse argumenter, åpenbart uten hell da dette åpenbart overgikk Raufs mentale evner.
- Hundefløyte er et begrep som venstresiden ofte bruker om sine motstandere når de er tomme for argumenter, selv om det bare er venstresiden som benytter seg av hundefløyte taktikk. Hundefløyte betyr at man har et skjult budskap i det man sier. Jeg vet ikke hva som kan være tvetydig med å vise til innvandring, som beviselig er en faktor i boligsituasjonen i Oslo, da ca. 30 % av Oslos befolkning i dag består av innvandrere og deres barn. Det ser derimot ut som at det er Rauf selv som bruker hundefløyte, da hun faktisk prøver å antyde noe uten å si hva det er, og dermed forsurer debatten.
Oppsummert har ikke Rauf kommet med løsninger for noe som helst. Hun har ikke klart å forklare noen av sine meningsløse floskler. Påstandene hennes er bygget på et beviselig falskt premiss. Alt hun har klart, er å prøve seg på personangrep, da hun ikke har noen saklige argumenter. Oslo AP ser ut til å være et politisk konkursbo.
Jeg kunne skrevet mye mer om boligkrisen og akseptable løsninger på den, men i denne omgang får jeg holde meg til å tilbakevise Oslo APs Raufs usakligheter.
Tilsvaret ble refusert av Avisa Oslo, som derimot syntes det var greit at Rauf fikk publisert injurierende påstander og spørsmål jeg ikke fikk anledning til å besvare.
