Søstrene Moderniteten og den Hellige Kua Demokratiet

Av: Herr X
Artikkelforfatteren er av den oppfatning at det blir mest ryddig å beholde teksten slik den var tiltenkt iNyheter.

Jeg ønsker å starte dette innlegget med en honnør til redaktøren. Det later til å være rett så skummelt å drive nettavis med journalistisk redelighet i gamle Norge i 2024. Det spørs hvor lenge det vil vare, ikke at redaktøren eller iNyheter vil bli uredelige, men hvor lenge de kan operere uten å bli direkte utsatt for fare/trusler fra statsmakten(e) og meningsmotstandere. Den gruppen som ikke syns noe om ytringsfrihet og en fri presse er vanligvis de som tyr til vold først. Det synes at ovennevnte allerede er i sin (spede?) begynnelse, jfr attentatsforsøket på Trump. 

Det må også sies at det var modig å stå opp mot Politiet ved å nekte å avpublisere den artikkelen tidligere i år herr redaktør. Det ville vært lett å si noe sånt som «dessverre kjære lesere må vi fjerne bildet pga press fra politiet». Det krever sitt. Det krever baller. 

Det er med tungt hjerte Herr X erkjenner at iNyheter er den siste fjerde statsmakten vi har i Norge, av en viss størrelse. Det er et enormt ansvar vi alle sammen har lagt på skuldrene til redaktøren og hans lille stab av journalister. Det kan ikke være lett. 

Jeg håper det fins rom på iNyheter for å også gi ros til andre, da spesifikt han modige politimannen og hun modige dama som intervjuet han på utenfilter. 

Jeg skriver dette innlegget under et pseudonym. Det kunne ikke i 2024 falt meg inn å skrive en slik artikkel offentlig under eget navn. Enten respekteres Grunnlovens Paragraf 100 eller respekteres Straffelovens Paragraf 185, det synes åpenbart at sistnevnte trumfer den første i 2024. Siden Herr X ikke vet hvem som kan bli støtt av hans skriblerier så må det bli slik. 

En klok mann sa en gang for lenge siden at valgene vi tar i dag gir gjenklang i evigheten, det er lenge siden de ordene har veid tyngre enn i dag. 

DEMOKRATIET AV 1793, RYGGRADEN TIL MODERINITETEN

Jeg har inntrykk av at mange har en nokså sparsommelig forståelse av historien bak demokratiet, hvor den forståelsen beror seg på at demokratiet oppstod i antikkens Hellas og har sakte men sikkert utviklet seg til å bli det dominerende styresettet vi i dag har. Dette er historisk feil og har ingen rot i virkeligheten. 

Tyranni oppstår naturlig i et demokrati.

— Plato

Plato kunne ikke fordra demokratiet, heller ikke Aristoteles.

Det er riktig at demokrati ble forsøkt i antikkens Hellas, og det var en total og fullstendig katastrofe. Det var med særdeles god grunn at det ikke ble prøvd mer, helt frem til 1793. 

1793 er et ytterst viktig år, ikke fordi demokratiet gjenoppstod da, men fordi det som utspilte seg de årene vi i dag kjenner som Den franske revolusjonen. 

Frankrike var på sent 1700 tallet Europas depot for høykultur med røtter langt tilbake. På lik linje med Amerikanerne i vår tid så eksporterte franskmennene kulturen sin til resten av Europa. Dette var en kultur som inspirerte oss til helt andre ting enn den til Amerikanerne. Det har unektelig vært en kulturell forringelse hvor vi, satt på spissen, har byttet ut tradisjonell europeisk høykultur med mening — og hensynsløs massekonsumerisme. Alt bærer preg av dette, fra arkitektur, mote til mellommenneskelige relasjoner. 

Det at en dag franksmennene skal ha stått opp og bestemt seg for å myrde nasjonen sin, bli av med kulturarven og begå rovmord enmasse på sitt eget folk ut av det blå, bør få enhver til å heve øyenbrynene. Denne revolusjonen ser mest av alt ut som en massakre.

1793, Frankrike
Omstendigheter av barbarisk oppførsel for sjokkerende til å sette ord på i følge den diplomatiske utsendelen fra Storbritannia. Det ble sagt at folk satt på trappene til Justispalasset og bar vitne til menneske nedslaktingen ikke langt unna. Den franske forfatteren Nicholas Brittone rapporterte å ha sett menneskekadaver bli samlet opp i et høyt tårn for å deretter bli uhøytidelig kastet i elven. Ingen ble spart, ikke prester, ikke kvinner, ikke barn. For fem dager fortsatte lemlestelsen av lik og paraderingen av hoder og andre kroppsdeler rundt i byen

I årene forut for 1793, var det som om en mørk sky hadde lagt seg over Frankrike. Da revolusjonen endelig startet fikk all denne oppbygde mørke energien fritt utløp. Noe ille skjedde. Noe svært ille. 

Illuminati er et ord som i 2024 er omsvøpt i konspirasjonsteorier, til den grad at det er i ferd med å bli en vits, men på slutten av 1700 tallet var denne organisasjonen langt i fra en vits — og i aller høyeste grad en reell trussel. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Weishaupt / https://en.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Weishaupt, Adam Weishaupt, også kjent som Spartacus innad i rekkene var grunnleggeren. 

Det finnes et mindre kjent sitat, fra en ung Winston Churchill, som kunne vært interessant å hente frem fra skuffen: «From the days of Spartacus-Weishophf, Karl Marx, Trotski, Belacoon, Rosa Luxenburg, and Ema Goldman, this world conspiracy has been steadily growing. This conspiracy played a definite recognizable role in the tragedy of the French revolution.»

De beveger og operer på tvers av landegrenser. Kommunikasjon går etter 1700-tallets standard lynkjapt, og de sikrer brevene ved å sy de inn i klærne. De beleirer byer uten hær. Deres modus operandi er infiltrasjon og subversjon i retning folket. Dette i sum var angrep Europas kongehus ikke var forberedt på, og ikke hadde forsvar mot. 

Den 10 juli, 1785 ble et medlem av illuminati ordenen drept av lynet, og det politiet fant på dette medlemmet skulle sende kalde frysninger nedover ryggraden på kongehusene i Europa. Et brev til Stormesteren i Paris, som inneholdt planer om utryddelsen av den jødisk-kristne filosofi, avskaffelse av makten til alle kongehus og monarkier, utslettelse av all patriotisme og lojalitet til suverenitet, ødeleggelse av tradisjonelle familiestrukturer og ekteskap — og en kollektiv utdanning for barn av staten gjennom revolusjon.

Det gikk til den grad at adelsmannen Karl Theodore av Bavaria utstedte en edikt om å forby alle hemmelige ordener og nevnte spesifikt illuminati ordenen ved navn. Et trekk han trolig gjør mest for å skremme nye folk fra å bli medlemmer og for syns skyld hos den generelle befolkningen. Allerede når loven trer i kraft så har organisasjonen agenter og operative medlemmer i andre land og er tilstede i alle de viktigste byene i Europa.

Hertugen av Bavaria, Karl Theodore beordret også en ransaking av en av Weishaupts assistenter, den prominente advokaten von Zwack ( https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Xavier_Zwack ). Der fant de store mengder av protokoller, dokumenter og brev skrevet av Weishaupt til von Zwack, hvor Weishaupt skriver rett ut “Med denne planen skal vi underlegge oss hele menneskeheten.”

De rakk ikke å redde Kongen av Frankrike eller den franske nasjonen, og i 1793 materialiserte planen til denne ordenen seg gjennom den franske revolusjonen.

1793, Frankrike
En nedslakting av mer enn to tredeler av Kongens garde, mange hakket til døde med øks. Hoder ble skåret av og vist rundt i byen på spyd. Kroppsdeler ble viftet rundt med og deretter gitt til hunder som mat. Horder av kvinner fra underklassen fulgte tett i tett med revolusjonens soldater, og skar genitalia av Kongens menn for deretter å spise dem.

Etter å ha ødelagt vitenskap og kunst, vanæret kirker og brent gamle kirke- & historiebøker, drept kvinner, eldre og barn, drept sin egen kongefamilie, lemlestet kongens menn, ramponert Paris, ødelagt sin kultur, gjort hån på alt som vettuge mennesker holder hellig — og etter å ha gått så langt som å grave opp råtnende lik i kongefamilien for å lemleste dem, ble søstrene Moderniteten og den hellige kua Demokratiet født. Moderniteten og Demokratiet ble opphøyd på en pidestall der de sitter den dag i dag. 

MERITTER

Før man  i det hele tatt snakker om meritter for revolusjon, må det sies at det franske folk under kong Louis, led ingen nød og var ikke undertrykte. Det var meritter for forbedring i Frankrike under kong Louis da — som nå. Det fantes dog ingen meritter for revolusjon mot en konge som elsket sitt folk, og et folk som elsket sin kongefamilie. Det er nettopp derfra setningen: «det var som om en mørk sky hadde lagt seg over frankrike», kommer fra. Det var slik datidens mennesker opplevde og beskrev det som skjedde. 

Kongen var, før revolusjonen, igang med en økonomisk reform som ville ha kommet folket til gode. I 1780 årene forbedret Kongen rettsystemet ved å avskaffe tortur og fikk også iverksatt tiltak for å stabilisere brødprisene.

Det skal ikke legges skjul på at det fantes en viss misnøye i befolkningen i forhold  til at man ønsket seg bedre representanse. Adelsstand og prestestand (clergy) stemte ofte sammen, og kunne såleds utvotere den generelle befolkning. Dette var flere i adelsstanden sympatiske for, og endring var mulig og innen rekkevidde.

Denne misnøyen ble grovt utnyttet av de som hadde sin egen agenda for å styrte kongen. 

At folk finner sammen og danner seg mål som skal oppnås gjennom tildekte motiv, er intet nytt opp gjennom i historien.

KONKLUSJONER OG KILDEKRITIKK

Enhver trekker sine konklusjoner. Jeg trekker konklusjonen om at de som klekket ut den planen på 1700 tallet, hadde helt rett i at monarkiet beskyttet de familieverdiene for bra, til at de kunne la dem eksistere. I 2024 har denne planen fra 1700 tallet, likegyldig av grunn, materialisert seg fullt ut i samfunnet — det finnes ikke noe hyggelig med det. Ut i fra iNyheters lesere i kommentarfeltet, så er de aller fleste enige i at det er lite hyggelig med den nevnte plan fullt implementert i samfunnet.

Hva jeg lærer av dette, er at jeg vil ha monarkiet tilbake i politisk makt. Strengt tatt. 

For utover vokter for tradisjonelle familieverdier mistet vi unektelig noe kulturelt vakkert ved å avskaffe monarkiene fra politisk makt i Europa. Selve dannelsen, kron juvelen, på et sivilisert samfunn mangler uten det. Et monarki i makt er toneangivende for samfunnet: mer tradisjonelle og klassiske verdier ville dominert.     

La oss til slutt få feid av banen bruken av merkelapper som proxy for diskreditering av kilder. Det ovennevnte er bevist utover enhver rimelig tvil. Augustin Barruel, kilden, var i sin levetid sent på 1700 tallet, en domherre i Paris, og høyst sannsynlig en respektert mann. 

Hans kildekritikk er upåklagelig og består av:

• 1. Politi- og regjeringsdokumenter fra Bayern: Etter at Illuminati ble forbudt av den bayerske regjeringen i 1785, ble det beslaglagt en rekke dokumenter fra ordenen. Disse dokumentene ble brukt som grunnlag for myndighetenes anklager mot Illuminati. Disse inkluderte korrespondanser, møtereferater og medlemslister som myndighetene hevdet avslørte Illuminatis planer og aktiviteter. Barruel hadde tilgang til eller kjennskap til disse dokumentene.

• 2. Rapport fra Hertugen av Bavaria, Karl Theodor: Karl Theodor, hertug av Bayern, var en sentral figur i undertrykkelsen av Illuminati. Hans administrasjon utstedte rapporter og offentlige kunngjøringer som beskrev Illuminatis aktiviteter og anklaget ordenen for å planlegge samfunnsomveltning. Disse dokumentene ble brukt til å rettferdiggjøre forbudet mot Illuminati.

• 3. Verker av John Robison: En skotsk fysiker og matematiker, publiserte “Proofs of a Conspiracy Against all the Religions and Governments of Europe” i 1797. Robison hevdet at Illuminati var involvert i en omfattende konspirasjon for å undergrave regjeringer og religioner. Barruel og Robison hadde tilsvarende synspunkter, og Barruel refererte til Robisons arbeid som en støtte for sine egne påstander.

•  3.1 John Robison kilder

•  3.1. Personlig korrespondanse og vitnesbyrd:
  Robison mottok informasjon fra flere personer som hadde vært involvert i frimureriet og Illuminati. Disse informantene ga ham innsikt i de hemmelige planene og aktivitetene til disse organisasjonene. Robison nevnte at han hadde korrespondert med personer i Tyskland og andre europeiske land som hadde kjennskap til Illuminati.

• 3.2. Offentlige dokumenter og pamfletter:
  Offentlige dokumenter utgitt av den bayerske regjeringen som beskrev Illuminatis aktiviteter og begrunnelsen for å forby ordenen. Dette inkluderte beslaglagte dokumenter som viste Illuminatis struktur og påståtte planer.

• 3.3. Frimurerdokumenter:
  Robison var selv en frimurer og brukte interne dokumenter og ritualer fra frimureriet som han mente viste infiltrasjon av Illuminati. Han analyserte og tolket disse dokumentene for å påvise hvordan Illuminati angivelig brukte frimureriet som et redskap for sine mål.

• 3.4. Litteratur og publikasjoner fra samtiden:
  Robison refererte til en rekke bøker, pamfletter og artikler som var publisert på hans tid og som omhandlet frimureri og Illuminati. Han brukte disse kildene for å underbygge sine påstander og gi en bredere kontekst til sine teorier.

• 3.5. Egne erfaringer og observasjoner:
  Robison brukte sine egne erfaringer som frimurer og vitenskapsmann i Europa for å argumentere for sine synspunkter. Han hevdet å ha observert en endring i frimureriets karakter og formål over tid, noe han tolket som et resultat av Illuminatis innflytelse.

• 3.6. Rapporter fra avhoppere:
  Robison refererte til vitnesbyrd fra tidligere medlemmer av Illuminati som hadde brutt med ordenen og som hadde avslørt interne hemmeligheter. Disse rapportene ga detaljer om Illuminatis mål og metoder.

• 4. Frimurerdokumenter: Han brukte dokumenter og korrespondanser fra frimureriet som viste denne forbindelsen. Barruel hadde også tilgang til ulike skrifter og rituelle tekster fra frimureriet, som han tolket som bevis på Illuminatis innflytelse.

• 5. Personlige vitnesbyrd og korrespondanser: Barruel brukte personlige vitnesbyrd og korrespondanser fra tidligere medlemmer av Illuminati og frimureriet som hadde vendt seg mot ordenen. Disse vitnesbyrdene ga innsikt i interne diskusjoner og planer innenfor ordenen.

EN REVOLUSJON MEN FOR HVEM?

Sitatet «la dem spise kake», som er tilskrevet Dronning Marie Antoinette, har ingen rot i virkeligheten. Hun sa aldri dette. Dette og flere andre sitater tilskrevet kongefamilien og adelen var beviselig falske og utgitt av venstreradikale revolusjonære som Jean Paul Morat gjennom deres propagandaaviser. Disse var ofte helt eller delvis finansiert av Weishaupt og hans medsammensvorne. Og det er verdt å merke seg av hvilken kaliber og hvilken ideologi nevnte revolusjonære var av og det faktum at nettopp disse valgte demokrati som styresett er også interessant å bemerke seg. Sagt forsiktig: de var ikke «menn som bygger» den gang i 1793, de er ikke det i dag heller, for den samme typen revolusjonære som var på ferde da, er på ferde igjen i 2024. 

Kong Louis av Frankrike elsket sitt folk og valgte i stedet, da han var på sitt mektigste, å spare det franske folk for blodsutgytelse. Han ville ikke angripe sitt eget folk, til og med om det betydde hans fall. All blodsutgyselen som falt over Frankrike var utført av de revolusjonære. Kongen fryktet aldri folkets anskuelse av hans private og offentlige embeter, fordi han simpelthen ikke hadde noe å skjule. Han var av sine nærmeste kjent som en økonomisk mann som alltid satte nasjonen først. 

• Folket ville avskaffe slaveri og Kongen lot det bli så, og startet med sin egen eiendom først.
• Folket ville ha reformer innen straffeloven, og han ga dem reformene de spurte etter.
• Folket ville ha mer frihet, og han ga dem mer frihet.
• Kongen var ingen tyrann.
• Dronningen var ikke dekadent. 

Edmund Burke (https://no.wikipedia.org/wiki/Edmund_Burke) sa det best: “Avskaffelen av monarkiet var selve sine qua non av hele planen. Det var umulig for dem å manipulere samfunnet under denne formen for styresett. Revolusjonen som vi blir fortalt var for folket, var i realiteten mot folket. Monarkiet og aristokratiet ble ikke avskaffet fordi de undertrykte Frankrike og hennes folk, men for det motsatte, fordi de beskyttet det for bra” (Betraktninger over revolusjonen i Frankrike)

SLAKTE KUA?

Jeg leste for ikke så lenge siden, en iNyheter leser kommentere følgende om demokratiet vårt: «det er vel mer parti diktatur og polariserte interesse-grupperinger som hestehandler seg imellom». Det er ganske så presist det styresettet vi har. Men enda mer presist er det nok for et demokrati i sin siste livsfase?

Norge anno 2024 kan vel beskrives best som et skip uten kaptein og anker: for evig på jakt etter en havn driftende fra sted til sted.  

Ingen med sine fulle fem skulle foreslå demokrati ombord et cruiseskip eller fly, det er en kaptein, ikke to eller flere for en god grunn. De færreste menn ønsker seg demokrati i eget hjem, skulle jeg også tro. Det blir ikke bedre av å prøve det i storskala i samfunnet som styresett. 

Verst av alt i et demokrati, er avskårelsen fra ens forfedre og tradisjon med dette endeløse «nået jaget», uten noe respekt eller hensyn til fortiden, det er alltid;  det vi som styrer bryr oss oss om nå er X, Y og Z, dette er viktig nå, nå skal vi gjøre det sånn. Vi lever som om våre forfedre — og mødres liv og kunnskap, er null verd. Aldri er spørsmålet: «hvordan håndterte man dette før i tiden? Har vi god nok grunn til å ta dette valget hvis det bryter med tradisjon?». 

Man er  også alltid på jakt etter framskritt i et demokrati. Til den grad det ikke engang betyr noe om nevnte framskritt er overhodet realistiske. Som et samfunn hopper vi fra det ene luftslottet til det andre: elektrifisering av sokkelen, redde verden med klimatiltak, redde verden igjen med å ta i mot alle fra den tredje verden med åpne armer, finne opp et nytt kjønn som objektivt sett ikke eksisterer og introdusere det for jussen, koeksistens mellom muslimer og kristne, redde Europa med norsk vannkraft og redde Europa (verden?) med en batterifabrikk — for å nevne noen. Anledet av politikerne men like fullt med konsekvenser for alle.

Og disse endeløse valgene som i seg selv er absurde. Det må da være få ting som er så skadelig for moral og tillit i et samfunn, som å ha våre stortingsansatte komme ut hvert fjerde år for å gi en rekke løfter de aldri kan holde. Og å måtte regelmessig beskue dette teateret er en påkjenning. Det er ytterst uverdig — for alle parter. 

Selve hovedprinsippet i demokratiet: likhet, er en kjernepillar som bryter med naturen og den virkelige verden hvor ingenting er likt. Denne kua må dit den alltid må. Den måtte dit i antikkens Hellas og nå må den kua dit igjen i Moderniteten. 

KONGEN AV NORGE 2024

Ja, jeg mener helt alvorlig at Kongen av Norge: Hans Majestet Kong Harald, skal ha en langt større rolle i det politiske Norge, med reell makt. Ingen vet da bedre enn Kongen vår hva som er bra for landet. Og hvem er disse politikerne til å si at selveste Kongen av Norge ikke skal kunne få sende kondolanse brev til Israel om han så ville det?! Hvem f*** er det de tror de er? Det er uhørt. Kongen er suveren og kan gjøre som han vil. 

— Herr X, foreslår du å la Kongen uttøve politisk makt?

Ja, til tross for det finnes saker jeg helt sikkert er sterkt uenig med Kongen i, så tror jeg aldri Norge ville sett ut slik det er i dag om Kongen hadde styrt landet. Vi hadde helt sikkert klaget da også, men aldri om gamle Norge hadde vært så vanstyrt som nå.

Kongen har et eierskap til landet, mens politikerne har et leieskap til det. 

BARE EN IDE

Et forslag til et nytt tredelt system:

• Kongehuset re-introduseres som politisk aktive.
• Folket skiller seg fra politikerne og velger seg representanter fra egne rekker.
• Politiker-bestanden består, men uten å representere folket og kun som administrativt ansatte for Folket og Kronen.

De tre makt-gruppene på stortinget vil da bli:

• Kronen, besørger den rettmessige utøvelsen av Grunnloven og andre vedtar lover tuftet på driften av landet. Kronen sikrer kontinuet, tradisjon og et levende symbol på Norge. Holder politikerne i ørene.
  
• Folket, besørger den lovgivende delen av makten over det som er anliggende folket (jfr straffeloven etc). Folket sikrer at ingen urettmessige lover blir innført som gjør folket skadelidende. Styrer gjennom direkte demokrati. 
  
• Politikerne, besørger den daglige driften av «AS Norge» på vegne av Kronen og Folket. Har ingen mulighet til å foreslå lover og/eller foreslå endringer av lover. Rent administrativt ansatte på vegne av Kronen og Folket.

Grunnpilarene i et slikt system vil da bli:

• Kronen må ha støtte hos Folket for lov angående folket skal kunne bli innført.
• Folket må ha støtte hos Kronen for at noe lov angående administrasjon endres/innføres.
• Domstolene stilles direkte under Folket.

Det finnes ingen valg noen gang, Kronen arver, mens Folket har årlige representanter som sitter på tinget.

Folkets representanter på tinget utøver kun administrasjon og tilrettelegger for at den maktutøvende delen foregår i «direkte demokrati prinsipp» hos den generelle befolkningen.

Politikerne er aldri på valg og det finnes ikke partier. Politikerne blir besatt/ansatt av Kronen og Folket som driftsansatte.