Av Johan Slåttavik
Enhver krig er også en kamp om informasjon, noe som gjør det utfordrende å skille sannhet fra løgn.
Den statlige TV-kanalen NRK meldte tidligere denne uken at ukrainske styrker har rykket flere kilometer inn i Kursk-regionen i Russland. Hva som har skjedd etterpå, er imidlertid usikkert. Statlige medier i både Russland og Norge gir ulike versjoner av hendelsene.
Ukrainske militære kjøretøy har nå tatt seg ti kilometer inn i russisk territorium, viser videoer verifisert av den amerikanske tankesmia Institute for the study of war (ISW).
Ifølge en russisk kilde har styrkene kontroll på 45 kvadratkilometer av Kursk. Andre kilder hevder at de ukrainske styrkene har tatt 11 bebodde områder.
Geoverifiserte bilder viser store ødeleggelser ved grenseovergangen. De ukrainske styrkene skal også ha tatt 40 krigsfanger, ifølge ISW. Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass skal 3000 personer være evakuert fra regionen.
NRK
Kilden ISW er tilknyttet det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon og har derfor en partisk tilnærming. Den statlige tv-kanalen NRK viser ikke uavhengig verifiserte satellittbilder i sin dekning av saken. De «geoverifiserte bildene» som omtales, blir heller ikke vist til publikum.
Det samme gjelder den statlig kontrollerte avisen Aftenposten, som har hovedkvarter i Oslo. Ifølge Aftenposten rykker de ukrainske styrkene stadig lengre inn i Russland, uten å bli stoppet.
6. august startet Ukraina et overraskende angrep inn i Kursk fylke i Russland.
72 timer senere finnes det tegn på at ukrainske styrker har tatt seg 35 kilometer inn i landet, ifølge ISW. De har brukt geolokalisering og russiske militærbloggere for å bekrefte dette.
Ukraina kan ha sikret seg kontroll over minst 700 kvadratkilometer av Russland siden tirsdag, viser Aftenpostens gjennomgang av opplysninger delt av ISW og russiske militærbloggere.
Til sammenligning er Oslo kommune 454 kvadratkilometer.
Fra oktober 2023 til 8. august har Russlands ulike offensiver i Ukraina ført til at russerne har tatt kontroll over 1090 kvadratkilometer, ifølge DeepStateMap.
Aftenposten
Igjen blir den amerikanske kilden ISW nevnt. I tillegg refereres det til anonyme «militærbloggere» og den ukrainske karttjenesten DeepStateMap, som drives av den ukrainske staten. Ingen av kildene som benyttes er uavhengige.
Nøyaktig de samme påstandene og vinklingene blir også gjentatt av Dagbladet. De bruker også de samme «ekspertene» som de andre norske aktørene.
Russiske krigsbloggere hevder at Ukraina har avansert, etter å angrepet grenseregionen Kursk de siste dagene.
Ukrainske tropper er igang med en offensiv i Kursk-regionen. Det blir bekreftet av flere, deriblant ISW. I sin rapport fra onsdag, skriver de at ukrainske styrker skal ha kommet seg gjennom minst to russiske forsvarslinjer.
Dagbladet/NTB
De samme kildene brukes igjen og igjen.
Russiske statlige medier, som Russia Today, har en annen fremstilling av saken. De hevder at de ukrainske styrkene som har tatt seg inn i Russland, angivelig er «tatt hånd om», blant annet ved bruk av glidebomber sluppet fra russiske jagerfly. Vi vet heller ikke om dette er sant.
Russian forces continue to inflict heavy losses on Ukrainian troops that crossed the border into Kursk Region earlier this week, the Defense Ministry in Moscow reported on Friday, providing an estimate of Kiev’s casualties in the incursion.
According to the ministry, Ukraine has lost up to 945 soldiers as well as 102 armored vehicles, including 12 tanks and 17 armored personnel carriers. The figures include more than 280 troops and 27 armored vehicles destroyed over the past 24 hours in areas bordering Kursk Region, Moscow added.
Russia Today
Russia Today, som er akkurat like statlig kontrollert som de norske mediene, henviser til det russiske forsvarsdepartementet som kilde for informasjonen de deler. De har også publisert flere artikler med uklare bilder og videoer av eksplosjoner, som angivelig skal være rettet mot de ukrainske styrkene i Kursk-området.
Andre statlige russiske medier som Tass, Rossiyskaya Gazeta og Komsomolskaya Pravda har publisert den samme statlige informasjonen som Russia Today, med de samme vinklingene og med det russiske forsvarsdepartementet som hovedkilde.
«Redaktørstyrt», men statlig
Problemet er at statlige medier, både i Vesten og i Russland, ikke er pålitelige.
Informasjonen de deler er ofte basert på statlige kilder og rykter som må tas med forbehold. Hvis objektiv og sannferdig informasjon virkelig var prioritert, ville både russiske og vestlige medier ha publisert satellittbilder som viser de samme hendelsene. Det ville vært en kontinuitet i innholdet, men det er det ikke. Informasjonen er ofte motstridende, som i saken med Kursk-invasjonen.
I Norge har de statlige mediene valgt å kalle seg «redaktørstyrte medier». Begrepet er både innholdsløst og meningsløst, fordi alle publikasjoner uansett må ha en eller flere personer som er ansvarlige for innholdet. Likevel har begrepet blitt et buzzord som angivelig skal signalisere kvalitet og uavhengighet, noe de statlige norske mediene selvfølgelig ikke kan påberope seg.
De statlige mediene i Norge har flere kjennetegn:
- De har alltid de samme vinklingene på sakene de publiserer.
- De bruker alltid de samme «ekspertene» og kildene.
- De har alltid de samme «fiendene».
- USA og NATO er alltid «de gode», selv når de ikke egentlig er det.
- BRICS-landene er alltid «de slemme».
- De bruker statlige kilder fullstendig ukritisk.
- De bruker alltid de samme begrepene og nyordene.
- Verdensbildet tolkes ofte gjennom en dikotomi mellom høyre- og venstresiden, med et typisk overdrevent fokus på andre verdenskrig.
Når staten har kontroll over mediene, slik som i Norge og Russland, kan staten styre hvilken informasjon som når ut til befolkningen, og dermed påvirke offentligheten til å akseptere bestemte ideologier og narrativer. Dette fører til at viktige debatter og kritiske synspunkter blir undertrykt eller oversett, noe som svekker demokratiet og hindrer en åpen og opplyst samfunnsdialog.
Uten tilgang til et bredt spekter av informasjon og perspektiver blir det vanskelig for folk å ta informerte beslutninger, enten det gjelder politikk, samfunnsspørsmål eller personlige valg.
Illusjonen av mediemangfold er lett å gjennomskue, men samtidig er statlig medier farlige fordi de begrenser ytringsfriheten og undertrykker mangfoldet av meninger. De undertrykker også faktaopplysninger som kan være i strid med de historiene og narrativene som myndighetene har bestemt.
Bare se på dette:
