Av: Reinert Skadsem, Nestleder Norgesdemokratene Oslo
Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV, skriver i et meningsinnlegg «Frp får diktere boligpolitikken i byen. Det er helt utrolig» at det er flaut at FrP får være med å bestemme byrådets boligpolitikk. Man blir ikke helt klok på hva som er flaut ifølge frøken Eidsvoll, men man blir fort flau på hennes vegne av hennes forståelse om grunnleggende økonomi.
Utspillet fra Oslo Høyre, som frøken Eidsvoll bifaller om jeg tolker henne korrekt, om at Oslo kommune skal kjøpe seg inn i boligprosjekter slik at de får raskere start, høres i utgangspunktet fornuftig ut. Om det er fornuftig avgjøres likevel av detaljer om hvordan det evt. gjennomføres. En viktig detalj er at Oslo kan gå inn å kjøpe leiligheter i nye prosjekt, mot at dem får dem til kostpris, slik at risiko blir lavest mulig. En annen viktig detalj er at man må fjerne leilighetsnormen «Nye leiligheter får ikke være under 35 kvadratmeter, og det får kun bygges 35 prosent leiligheter mellom 35 og 50 kvadratmeter. 40 prosent av boligene skal være på over 80 kvadratmeter» Når det nettopp er leiligheter mellom 35 og 50 kvm som er etterspurt av markedet er det det man i hovedsak må kunne tilby.
Eidsvoll avslutter sitt leserinnlegg med: «Boligmangelen er akutt, og det er åpenbart for alle at det private markedet ikke er i stand til å løse problemene alene. Nå må høyresiden se og få bort de ideologiske skylappene sine og la kommunen gripe inn.»
Av disse to setninger alene er det mye å gripe fatt i. Når hun snakker om det private markedet gir hun inntrykk av at det finnes flere markeder. Mener Eidsvoll at det finnes et offentlig marked som fungerer? Eller mener hun at vi heller burde hatt planøkonomi i Oslo der det offentlige gir deg borett på neste tilgjengelige leilighet slik man hadde i hennes etterlengtede idylliske Sovjetunionen?
Hun mener også at det private markedet ikke fungerer, men markedet er ikke et fritt marked som lar de private aktører løse problemene. Her har man f.eks. leilighetsnormen gitt av kommunen som gjør at prosjektene i praksis ikke lar seg sette gang. Problemet er da ikke at markedet ikke kan løse problemene, men at det offentlige blander seg inn og regulerer markedet. SV er som gamle dagers årelatere, som antok at hvis pasienten ikke ble frisk av årelating, så var det fordi de ikke hadde årelatet nok.
SV var med og styrte Oslo fra 2015-2023 og dermed sterkt medansvarlige for den boligkrisen de nå plutselig vil løse uten engang å ville innrømme det åpenbare ansvaret de har. I den perioden økte gjelden til Oslo med ca. 3,8 milliarder kroner i året. Utgiftene med å betjene Oslos gjeld har gått i fra ca. 2,5% av inntektene til ca. 10%. (Det blir da mindre penger til de fattigste) SV er nå budsjettpartner med regjeringen. Med SV politikk har de nå ikke bare jaget rike ut av landet, men også grundere og andre som bidrar med skatter og verdiskapning. Det vil si at SV politikk har satt fremtidens arbeidsplasser og verdiskapning i fare, noe som merkes på kronekursen. Det burde vært flaut for SV, men de evner dessverre ikke å forstå sammenhengen, da de ideologiske skylappene nok sitter for fast.
