Av: Markus Andersson
Denne artikkelen tar opp noen av de svært viktige spørsmålene som er aktuelle i dagens situasjon.
Plandemien fikk mange til å våkne opp. Mange av oss kritisk tenkende individer over hele verden klarte å gjennomskue dette globale bedraget. Det ble opprettet en mengde nettverk for frie tenkere verden over. Dette var naturligvis positivt, men ble raskt utnyttet av mørke krefter.
Politikerne og massemedia, som hadde vært talerør for globalistenes bedrag, mistet mye av sin tillit hos folk som tenker selvstendig. Raskt ble vi servert noe nytt å tro på: alternative medier og sosiale plattformer med sine guruer, selverklærte eksperter og journalister. Ved nærmere undersøkelse viser det seg imidlertid at disse internasjonalt spredte kanalene er for lett tilgjengelige og smigrende til å være troverdige sannhetssøkere. Noen alternative medieprofiler når til og med flere mennesker enn tradisjonelle medier (MSM).
Vi må også huske at MSM ofte driver med tosidige psykologiske operasjoner, hvit- og svartmaling på en mer snedig måte enn de fleste kan forestille seg. Eksperter i massepsykologi brukes til å utforme mange av de kampanjene MSM spyr ut over oss hver dag. De vet veldig godt at dersom de daglig skriver at Putin er dum og slem, og at Russland er ondt, vil en del av befolkningen automatisk anta at det motsatte må være sant! Disse refleksstyrte individene får da for seg at Putin er snill og klok, og begynner å tro på det. Kanskje var dette fra starten av en del av hensikten med den ensidige rapporteringen – å bygge opp støtte for en kontrollert opposisjon, og skjule det faktum at den andre siden av NWO-mynten også er NWO.
Jeg leste nylig en bok, I samma flod av Sofi Oksanen, en finsk-estisk forfatter som har skrevet om Sovjetunionens undertrykkelse, en krigsforbrytelse som vi dessverre lærer svært lite om på skolen. Lesingen og informasjonen hun deler gir grunnlag for mange refleksjoner.
De tidligere østblokklandene utgjør halve Europa, men deres fortellinger og grusomme erfaringer med et ekstremt totalitært regime er ikke en del av vår kollektive bevissthet. Overgrepene og lidelsen i øst har aldri blitt en felles europeisk historisk erfaring.
I år 2000 gjeninnførte Putin Sovjethymnen som nasjonalsang. Intelligentsiaen i Russland protesterte, men slike stemmer ble ikke hørt. Demontering av sovjetiske symboler på 90-tallet viste seg å være en anomali som Putin tok på seg å rette opp. Man gjenreiste også Stalins rykte, noe som innebar at man aksepterte utrenskningene, konsentrasjonsleirene, deportasjonene, henrettelsene, torturen, tvangskollektiviseringen og ikke minst folkemordet Holodomor. Det finnes mennesker i dag som ikke engang har hørt om den bevisst fremkalte sulten i Ukraina, der opptil 10 millioner mennesker døde. Den moralske aksepten for slike maktmidler belyser den brutaliteten Putins regime fører med seg.
Det er en utbredt myte at ukrainere og russere er samme folk. Ukrainas selvstendighetsstreben bygger på den gamle kosakkstaten som ikke praktiserte livegenskap slik Russland gjorde; de utnevnte sine ledere på stormøter, akkurat som vi gjorde i eldre tider i Norge. Den russiske imperialismen er ikke synlig verken i populærkulturen eller i den alternative sfæren i Vesten. Dette til tross for at Russland har kolonisert store deler av Sibir og til og med utryddet flere minoritetsfolk der. De har også frem til ganske nylig kolonisert halve Europa.
Det har tatt de andre kolonimaktene århundrer å komme til det punktet der de er klare til å ta ansvar for tidligere urettferdigheter. Ingen av dem har gjort det frivillig. Det kommer heller ikke Russland til å gjøre.
Sverige og Europa har gjennom de siste fem hundre årene opplevd flere krigsår enn fredsår. Minnet om disse vanskelige ufredsårene lever i vår folkesjel. Men det betyr ikke at vanlige mennesker bruker energien sin på stadig å bekymre seg for om de truende stormaktene vil angripe igjen.
I Helsingfors satt folk og drakk kaffe om morgenen da bombene plutselig begynte å falle i 1939.
Mange i Estland trodde ikke at noen kunne kaste titusenvis av mennesker ut fra hjemmene deres og deportere dem til konsentrasjonsleirer i ubeboelige områder.
Mange ukrainere trodde ikke på muligheten for å bli mål for en storskala krig på 2000-tallet.
Men dette er nettopp det som skjedde. Fremmede makter har gjennom historien sørget for å godt skjule tegnene som peker mot anonyme massegraver.
Det er lett å falle for idiotiske dikotomier. Hvis man stirrer seg blind på HBTQ-manifestasjoner, klimaforandringer, vaksineløgner og lignende her i Vesten, vil man gjerne tro at de andre, fiendens fiende, må være bedre. Denne tankegangen utnyttes i et globalt spill som blant annet har som mål å gjøre kommunistiske Kina til verdensledende maktsentrum, på bekostning av en svekket og ødelagt vestlig verden. World Economic Forum går åpent inn for den såkalte multipolare verdensordenen, som drives frem av Russland og Kina. Denne nyordningen står angivelig i kontrast til en USA-ledet, vestdominert verdensorden. Få blant “de våkne” ser ut til å reflektere over dette viktige faktum. Det mange såkalte våkne glemmer, er at både Russland og Kina førte et forferdelig pandemidiktatur, med lange karantener, til og med konsentrasjonsleirer, nektelse av helsehjelp for uvaksinerte, avskjed for statsansatte som nektet å ta vaksinen, og så videre.
Da Sovjetunionen i 1939 angrep lille Finland med sine fem millioner innbyggere, ble det raskt spredt løgner om Finland og det finske folket. De finske soldatene ble i russisk propaganda fremstilt som hvite godseiersønner som hadde blitt forvandlet til bestialske villdyr i de finske skogene. Finland ble fremstilt som et rede for alt ondt i verden. Sannheten var at de fleste soldatene var bonde- og arbeidersønner som kjempet og døde for sitt lands frihet. I dag florerer det minst like mye slik krigspropaganda som nå demoniserer Ukraina. Rykter om underjordiske tunneler, ekstreme nazistfester og annet som burde være vanskelig for en kritisk tenkende person å tro på. Det er viktig å ikke falle for denne vulgære propagandaen. Alle burde i stedet ta kontakt med folk eller organisasjoner som har vært til stede i Ukraina for å få en oppfatning av hva som skjer der. Det finnes aktive menneskerettighetsgrupper og hjelpeorganisasjoner som har mye informasjon fra innsiden av landet.
Overgrepene i de okkuperte delene av Ukraina har blitt dokumentert med mange grufulle detaljer. Systematisk tortur av krigsfanger, spesielt rettet mot kjønnsorganene, er regelen snarere enn unntaket. Voldtekter, tortur og drap av sivile også, samt plyndring av menneskers private hjem. Og til dette kommer alt vi aldri får vite, siden døde mennesker ikke kan fortelle. Den ukrainske menneskerettighetsgruppen Zmina anslår at over 2 millioner ukrainere ulovlig har blitt bortført til Russland. Blant dem er rundt 600 000 barn. Dette er ikke en hvilken som helst folkevandring. Disse bortføringene er en del av den russiske imperialismens kolonialistiske taktikk. Den brukes fortsatt fordi Russland aldri har blitt holdt ansvarlig for sine tvangsforflytninger eller andre menneskerettighetsbrudd.
Noen vil hevde at Sovjetunionen ikke er det samme som Russland. Det er delvis sant, Sovjet var den imperialistiske stormakten Russland pluss en rekke okkuperte områder. Men den råtne kjernen i de to er nøyaktig den samme, uavhengig av midlertidige navneendringer, og Putins politikk har siden 2010 vært å tydeliggjøre kontinuiteten.
I hvilken grad alt dette er til nytte for Kina og de fremtidige maktforholdene i verden, kan vi bare spekulere i. Kina har kjøpt opp store mengder strategisk viktige råvarer, eiendommer og infrastruktur i Russland etter at verdenssamfunnet sanksjonerte Russland. Det er mulig at Kina på sikt vil gjøre Russland til en satellittstat, men da vil vi allerede ha havnet i det kinesiske riket. Det er som å hoppe i havet for å unngå hodepine.
Det er på tide å våkne opp fra forestillingen om at fiendens fiende er min venn. Vi må støtte de østlige nasjonene som ønsker å være frie fra diktatur og autoritære ledere. Samtidig må vi avvise ondskapens akse og heller bygge opp våre vestlige samfunn med deres velutviklede velferd og politiske system. Frihet og demokrati er vår vei, ikke propaganda fra fremmede makter.