Migrasjonskrisen fortsetter å prege Vest-Europa, med store belastninger for staten og samfunnet. De høye sosiale utgiftene og den økende kriminaliteten er bare noen av de negative konsekvensene. Men mens den brede befolkningen lider, tjener enkelte aktører massivt på denne utviklingen. En rapport fra Berliner Zeitung avslører hvordan private selskaper innen bygge-, eiendoms- og sosialsektoren drar stor økonomisk nytte av migrasjonen.
Byggebransjen: Omdanninger koster millioner
Kostnadene for å tilpasse bygninger for å huse migranter skyter i været. Et drastisk eksempel kommer fra bydelen Lichtenberg i Berlin, hvor skattebetalerne er tvunget til å bruke 140 millioner euro (ca. 1,6 milliarder NOK) på ombygninger. Dette illustrerer hvor kostbart det er å skape nye boliger, mens boligmarkedet for lokalbefolkningen blir stadig mer presset.
Les mer: Flere danske partier tar til orde for remigrasjon
I Norge ser vi lignende tendenser. I Sandnes kommune ble et hotell nylig kjøpt i hemmelige forhandlinger for over 100 millioner NOK for å bosette flyktninger. Direktør for helse og velferd, Elin Selvikvåg, uttalte til Sandnesposten:
– Vi har kjøpt et leilighetshotell på Lura, og vi vil ta det i bruk i september.
Kommunen har betalt over 100 millioner NOK for bygget, som inneholder 44 leiligheter, hvorav 25 er til korttidsleie. Med de høye leieprisene i markedet, har kommunen valgt å kjøpe eiendommer fremfor å leie. Sandnes kommune har allerede sagt ja til å ta imot 510 flyktninger i løpet av året, og så langt har 221 ankommet. Men flere i kommunestyret uttrykte skepsis til å bruke bygget hovedsakelig for flyktninger.
Les mer: Støre-regjeringen bekymret for befolkningsutskiftning — på Svalbard
Hoteller og utleiere: Migrasjon som lukrativ forretningsmodell
I Tyskland har mange hoteller omstilt driften til å huse flyktninger. Ifølge den tyske hotell- og restaurantforeningen (Dehoga) er det 18 medlemshoteller som nesten utelukkende tar imot migranter. Prisene som distriktene betaler er betydelige: mellom 28 og 50 euro per person per dag (ca. 320 til 580 NOK), noe som månedlig beløper seg til mellom 900 og 2.000 euro (ca. 10.500 til 23.200 NOK) per person. Dette gir private tilbydere store fortjenester og presser samtidig leieprisene ytterligere opp, noe som gjør den allerede knappe boligmassen enda mindre tilgjengelig. Dette melder Heimatkurier.at.
Sosialindustrien: En milliardindustri
En europeisk virksomhet fra Norge tar i økende grad ansvar for omsorgen for migranter i Tyskland. Deres tjenester omfatter helse- og pleietjenester, barnehager og integreringstiltak. Konsernet er aktivt i Skandinavia, Øst-Europa og Sentral-Europa, og sysselsetter over 19.000 ansatte. I 2022 oppnådde selskapet et overskudd på 674 millioner euro (ca. 7,8 milliarder NOK), og i 2023 økte dette til 912 millioner euro (ca. 10,5 milliarder NOK). Disse tallene viser at migrasjonskrisen har blitt en gullgruve for visse aktører.
Les mer: Sverigedemokratene: Det pågår en befolkningsutskiftning
Migrasjon har kostet Nederland over 400 milliarder euro, ifølge rapport
I en episode av “Let’s Talk About It” diskuteres de økonomiske konsekvensene av massmigrasjon, med fokus på en fersk rapport utarbeidet av Dr. Jan van de Beek, som har en doktorgrad i migrasjonsøkonomi. Rapporten, med tittelen Borderless Welfare State, avdekker de enorme kostnadene massmigrasjon har hatt på den nederlandske statens offentlige finanser.
Les mer: Tidligere utenriksminister i Canada advarer om befolkningsutskiftning
Dr. van de Beeks funn viser at massmigrasjon har kostet Nederland over 400 milliarder euro (4,6 billioner NOK) over en periode på 24 år. Dette setter søkelyset på hvordan migrasjon påvirker velferdsstaten og byrdefordelingen blant skattebetalere. I en episode av “Let’s Talk About It” ble det også tatt opp hvordan migrasjon påvirker den kulturelle debatten i europeiske land. Denne nye episoden fokuserer imidlertid på de faktiske økonomiske konsekvensene, som ifølge van de Beek er betydelige.
Saken fortsetter under.
Ikke-vestlig innvandring koster Norge 250 milliarder kroner årlig, ifølge tidligere journalist
I en analyse fra 2018 hevder tidligere journalist i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, at ikke-vestlig innvandring koster Norge anslagsvis 250 milliarder kroner hvert år. Dette beløpet tilsvarer Norges årlige oljepengebruk. Eilertsen argumenterer for at denne kostnaden har vært en viktig, men underkommunisert faktor i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd de siste 30 årene.
Tallene er basert på offentlig statistikk, der kostnader for offentlige tjenester som helsevesen, politi, rettsvesen og tolkningstjenester, samt sosiale tjenester, er inkludert. Eilertsen påpeker at beregningene forutsetter at forbruket av offentlige tjenester er likt fordelt på alle innbyggere, noe som ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten, spesielt når det gjelder norskfødte etterkommere av innvandrere.
Les mer: Abid Raja advarer mot befolkningsutskiftning
En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2012, utarbeidet av Erling Holmøy og Birger Strøm, konkluderte med at innvandrere fra land utenfor OECD utgjorde en netto kostnad for staten. Deres anslag var imidlertid betydelig lavere enn Finansavisens, som anslo kostnaden til å være det dobbelte.
Mellom 2013 og 2015 ble det presentert kostnader ved innvandring basert på kontanstrømsberegninger som lå på flere hundre milliarder kroner, men disse tallene møtte stor politisk motstand. Eilertsen hevder at økonomer som kjenner til kostnadene vegrer seg for å ta opp temaet, da dette kan skade karrierer i akademia.
Debatten om innvandringens økonomiske konsekvenser har vært betent, og en rapport bestilt av avisen Utrop i 2013, som hevdet at innvandringen var økonomisk lønnsom, ble avvist som “useriøs” av SSB. Eilertsen kritiserer norske politikere for å være kunnskapsresistente i innvandringsdebatten, og viser til at kostnadene ikke bare inkluderer direkte utgifter som norskopplæring og helsetjenester, men også kostnader knyttet til integreringsrådgivere, dialogpoliti og tolketjenester på språk som somalisk, arabisk og urdu.
